Med historisk bosetting tilbake til eldre jernalder (0-200 e. Kr) er dette kanskje den eldste eller en av de eldste gårdene i området. Hensikten med hjemmesiden har vært å vie denne rike historien rettferdig oppmerksomhet og peke på de lange linjer som strekker seg mye lengre tilbake enn det folk vanligvis er oppmerksom på. 

For å kunne forstå nåtiden - og anta hvor fremtiden bringer må du kjenne din historie..

Her vil man også få et inntrykk av skiftende næringsgrunnlag opp gjennom tidene. Historisk har tradisjonelt landbruk, herunder skogbruk vært hovedpillaren. Videre har det vært knyttet ulik handelsvirksomhet til gården (båtfrakt, transport, poståpneri, landhandel, sagbruk, vannkraft. I dag er gårdens naeringsgrunnlag tuftet på miljoetilpasset skogbruk, jaktsalg, eiendom og tomtefeste, utleie og vannkraft.

Hjemmesiden er under oppgradering..

Ku med kalv finner rikelig med mat og vokser godt. 

Ved hjelp av årlige registreringer på "Sett Elg skjema", registrering av feiemerker, brunstgroper og spor, samt viltkamera de siste 15 årene, har vi god oversikt over utviklingen av viltstammen.

I 2014/2015 ble mange tiltak igangsatt og fullført på Malm Gård. Våningshus og delvis uthus og redskapshus har blitt restaurert. 

Frøya og Sivert kaster sluk.

Malmokaia ved Malmostrand er under restaurering. En dag vil kanskje jækta Pauline legge til slik som i gamle dager. Malmokaia hadde mange anløp og stor aktivitet. Et eget kapittel om Malmokaias historie er i emning.

Under restaurering 2014.  Her et bilde av sluffa som det er knyttet mye historie til. Det hente visstnok titt og ofte hesten " sprang ut", på heimturen etter å ha vært på besøk på Saugestad. Korgsluffa er av den lette typen og resultatet ble derfor passasjerene ble kastet av i svingen. Sikkert til ergelse der og da men som kilde til munterhet og gode historier i ettertiden..

Etter flere års søk kom vi over en tidsriktig kakkelovn i empirstil, slik som trønderlåna.

Våren 2015 ble skogsdrift i Rugsve-området sluttført. Både stormfelt virke samt lys- og avstandsgater mot husrekken, forhåpentligvis til glede for beboerne øverst i Korea, ble avvirket og hentet ut. 

Våren og sommeren 2015 har en ung og dyktig gravemaskinfører pusset det meste av traktorveger på Gusliåsen. Grøfter har blitt rensket og delvis nye drensrør har blitt lagt i bakken, for å ta unna stadig mer uforutsigbare nedbørsmengder.

Det var bare et lite elveløp nedover Styggdalen som vitnet om den gamle vegen.

Første okse - en 5 tagger  - felt sentralt i terrenget første uke av storviltjakta - ultimo september. Lars og Marius, prøvde seg med løshund og fikk flere gode loser..

Tynningsprosjekt.
Del 1 gjennomført i Køltjønnområde. Del 2 gjennomføres vinteren 2013/14 i området Gusliåsen, Stokkseteråsen og Køltjønna i regi av Allskog.

Veibygging kl 4 fra Fagervollveien til Seterlia desember 2012

Vedarbeid vinteren 2011 på Køltjønna etter tynning i plantefelt.

   
I 2008 - 2010 har det vært omfattende skogkulturtiltak både på Ystmark og Malm Gård. Suppleringsplanting, planting og rydding og fristilling av omtrent 500 dekar plantefelt. Tortåsveien og deler av Ressemveien har vi ryddet fri for buskas inn mot kjørebanen. 
Jakttårn har blitt vedlikeholdt, skuddfelt ivaretatt og juletrefelt har blitt ryddet og stelt.

Anneks Malmo - Gamle Beitstataden - Kart av Lt Nissen 1878.
Vi har nå fått tak i et håndtegnet kart fra 1878, over Malmo og Gamle Beitstaden. Dette viser korrekte stedsnavn, plassering av skoler  såvel som de setrene som ble brukt på denne tiden. Meg bekjent er dette det eneste gamle historiske kartet over dette området i de historiske kartarkiver/Statens kartverk.

Google translator/oversetter


Google Maps/Kart Malm


Vær Radar Nord-Trøndelag    


Værvarsel / Prognose  Malm Gård

Andre lenker som kanbefales finner du under Drift og lenker eller gå inn på Skog og utmark dersom dette fenger.

Malmokaia og Malmostrand ligger rett nedenfor gården. Malmsundet er en del Trondheimsfjorden og går helt inn til Beitstad/Veldemelen.

Pyntegrøntfeltet på Naustbakken er et forsøksfelt for juletredyrking. Her finnes ulike plantetyper og provinienser og plantene har blitt stelt for hånd.

Mottok 27/2-09 foto av bronsespennen som ble funnet ved veiomleggingen på Malmo i 1881 fra NTNU-Vitenskapsmuseet. Funnet stammer fra en kvinnegrav og dateres til tidlig 900-tallet. Se foto.

Gårdens historie strekker seg fra eldre jernalder - noen hendelser
900-tallet. Kvinnegrav. Oldtidsfunn av en skålformet bronsespenne med fin dekor. Funnet er gjort i en stor haug i forbindelse med vegbygging i 1881. Paul Maurits Malmo sendte funnet til Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Mye kokstein på gården samt funn av spinnehjul vitner om lang historie, selv om de fleste spor har blitt fjernet som følge av dyrking og erosjon/flom fra Bratreitelva som opprinnelig hadde løp lengre sør (på Øra). Historiker Olav Skevik m.fl. sier at gårdenMalmo er en av de aller eldste gårdene i Malm og trolig den eldste (romersk  jernalder 0-400 e Kr).

Gården ligger strategisk plassert, med gode solforhold og adkomstmuligheter og over havnivå etter eldre steinalder.

Gårdshistorie 1250 - 1548

1250 - Malm Gård lå under Rein kloster, men gikk senere til bispestolen.

Gården ligger sentralt i bygda, innmarka langs sjøen mellom Ressem og Brattreitelva og ovenfor ligger skogen og fjellet, et stort vald, og lengst ute ligger Seterlia med setra som ble brukt av gården gjennom århundrer. Malmo består i dag av to gårder, Malm Gård og Malmo øvre. Navnet Malmo har vært skrevet på forskjellige måter; Malmæ i 1430, Malme i 1516, Mellom/Mollom i 1690, Malmøe/Malme i 1626, Mal-mo i 1668, Malman i 1692, Malmo 1668, Malmoe 1723. Det er fra denne gården tettstedet Malm har sitt navn.

Peder i Malmæ driver gården i 1430. I perioden 1520 til 1548 heter leilendingen Joen.

Gårdshistorie 1708 - 1860

I 1708 er det sag på ”Odelsgårds Malmos grunn”.
Sivert Mortensen Malmo kjøpte andre parten og dermed hele gården i 1829.
Ole Sivert giftet seg sommeren før utskiftinga, da Sivert i 1833 delte Malmogården mellom de to yngste sønnene. Bård fikk Øver Mælm og Ole Sivert Ner Mælm.
Gården er oppføert med to felles sager i delingsåret.
Ole Sivert var tilsynsmann i Follafos almenning hvor han styrte både tømmerhogst og sagbruksdrifta. Senere, da Ytterøens kobberverk kjøpte almenningen i 1850 ble drifta lagt om til ved- og kulldrift.
1836 – Første dampbåten til Malm.
1837 – 100- års-stormen rev over ende det meste av skogen natten 11 - 12. oktober.
1840 – Rettighetene til gruvedrift blir kjøpt av Ytterøens Kobberverk.
1841 – Ole Sivert får bevilling av Kongen til å drive landhandel på gården.
1842 -1863 - Ole Sivert er medlem av herredstyret i 1842-43 og 1844-45. Han er i formannskapet i 1848-49, 1850-1851, 52-53, 54, 55 og videre 60-61 og 62-63. Kommunestyremøtene ble avviklet på gården frem til Gammelheimen huset lokale i 1920.
1847 – Beitstad herredsstyre vedtar 12. september at kirka skal flyttes fra Bartnes til Malmo. Ole Sivert gikk i spissen for dette arbeidet og gav beste matjord på gården til grunn for kirke og kirkegård  for å lette den økonomiske utfordringen.
1850 – Smeltehytte blir oppsatt  ved utløpet av Brattreitelva – store oppstartsproblemer.
1851 – I august kan kirka på Malmo tas i bruk. Den hadde plass til 226 mennesker.
1860 – Veien til Strømnes blir ferdigbygd.

Gårdshistorie  1860 - 1885     

Se slektstre.
1863 – Ole Sivert sønn, Sivert, tar opptakten til etablering av Steinkjær damskibsselskap.
1864 – Fastskolen tilholdssted første år.
1865 – 17. Januar klappet Kong Oscar til kai for første gang på Eggebogen, med Sivert Malmo til rors.
1865 – Nyskolen på den andre siden av veien tas i bruk.
1865 – Ved folketellingen var det registrert kun 6 personer av familien, 3 tjenestefolk, 1 person på legd samt 5 andre. Det var altså 15 personer som hadde tilhold og arbeid på den tiden.  Det var 7 husmannsplasser knyttet til gården på den tiden: Naustbakkeen (4), Malmmælen (5), Svedjan (4), Rugsvet (5), Foselven (6) og Foselven (3). I motsetning til mange plasser, spesielt i Sør-Norge var det et godt og tillitsfullt forhold til gården og mange senere kilder/intervju tyder på at folk som bodde på husmannsplassene knyttet til gården hadde det bra. De deltok sammen og det var ingen forskjell på en husmannsgutt og en gårdsgutt.

1873 – Kommunestyret vedtar at tidsmessig vei fra Ressem til Tverrås skal opparbeides.  

1873 – Kronen blir innført som myntenhet.

1875 – Ole Sivert overdrar eiendommen til Secilie og Paul Maurits Velde. Secilie blir enke i 1884 og sitter igjen med 4 sønner og hele gårdsdriften.
1875 – Ved folketellingen er det totalt 22 personer på gården.
1875 – Malmo forbrukerforening stiftes. Paul Maurits gir foreningen bygselrett til tomt ved sjøen. På denne tomta ble det satt opp bakeri.
1878 – Branntakst gjennomføres på gården. Dette gir godt innblikk i forholdene. Det fremkommer blant annet at det er et sørlig og nordlig kjøkken og hovedbygningen har 50 fag vinduer, 26 enkle og 2 dobbelte dører.
1881 – Nyskolen i Ressemåsen tas i bruk.
1882 – I juli vedtar kommunestyret å bygge ny og større kirke med 400 sitteplasser.
1885 – Malmo Meieri besluttes etablerert med aktiv deltakelse fra Cecilie.

Gårdshistorie 1885 - 1902

1886 – Arbeidet med den nye Malmokaia var ferdig før høsten.
1886 -  Nykirka er ferdigbygd av Rasmus Overrein.
1887 – Malmosundet poståpneri etableres etter kongelig resolusjon 20. januar 1887 og Cecilie blir den første poståpneren på Malm. Hun fortsatte som poståpner etter at hun flyttet på kåret og holdt på i 32 år, helt frem til 1919.
1887 – Oscar Malmo inngår leiekontrakt med Cecilie om tomt nede ved sjøen. Han kjøpte en gammel stue på Vadanesset og flyttet den til tomta, og snart vaks handelstedet Malmostrand  til en stor forretning. Konkurrenten Malmo forbrukerforrening måtte innstille og Oscar overtok husene (x).

1889 – Cecilie leverer 6292 liter melk til Malmo meieri første driftsår. Cecilie var snart etter etableringen av meieriet den første til å holde krøttera heime fra setra i Seterlia. Malmo meieri brant ned 22 mai 1920. Nymeieriet i betong ble oppsatt i 1928.
1890-tallet. Allerede før århundreskiftet var Arbeiderforeinga så sterk at de hadde bygd eget forsamlingshus. Secilie var aktiv pådriver og Jakob var formann i 1900, og han skrev i leiekontrakten at fra nå av var det vanlig at hadde start og ankomst ved ”Arbeidern” (som ligger mellom Naustbakken og Malmostrand) og at det ble arrangert premieutdeling og dansefester i forbindelse skirenn og skytekonkurranser.
1890-årene. Bøndene begynner å bruke kunstgjødsel i produksjonen og stadig økte mengde losses via Malmokaia og ble henta på gården.
1892 – 93. Storjækta Metana bygges og var i bruk til 1909.
1892 - Beitstaden Telefonsamlag ble stifta. Oscar Malmo var sentral i denne nyvinningen. Klokkargården fikk tildelt telefon nr 4.
1892 - Beitstad inndeles i 3 jordmordistrikter og Marie Følling kom nyutdanna og ble tilsatt som første jordmor i Malmo sogn.
1896 - "Storsildsundet" markerte et eksepsjonelt godt sildeår. Sild, potet og flesk var grunnleggende i livberginga. Sårsilda ble brukt som dyrefor og dels som gjødsel på åkeren.

1897 – Skottmaske kom til bygda, og det ble fokus på dyrenes velferd.
1900 – Cecilie selger gården til sin eldste sønn Sivert.
1902 – Sivert har bestemt seg -  etter kun 2 års drivetid reiser han for til Amerika slik børdrene Mauritz og Bernt allerede hadde gjort. For å få ut arven sin selges Fossdal. Sivert kommer derimot tilbake i 1921 – med tuberkulose og døde kort tid etter. Jakob, som siste av Cecilies sønner, tar over. I forbindelse med en studiereise til Minnesota og St Olaf College (Etablert av Bernt Julius Muus i fra Snåsa i 1874) februar 2013 kom jeg over reisebillettene til Bernt Malmo, som viser at han fortsatte reisen via de store sjøene og vannveiene og videre vestover til Seattle.

Velkommen til vår hjemmeside. Malm Gårds lange historie forplikter. Her vil du finne bilder og stoff om lokalhistorie og slekt. Men også kan også være en portal til gårdens næringsfundament; skog og utmark, jakt, fiske og opplevelse, kraftproduksjon og utleie. Kanskje vil hjemmesiden bidra til at identiteten til gamle bilder avdekkes eller at nye alen til et vidtfavnende slektstre legges til..

Gårdshistorie 1902 til idag

1903 – Jakob inngikk avtale om høsten med Spillum Dampsag & Høvleri om uthogst over 5 år.
Malm kommune ble etablert 1. juli 1913 da den ble skilt fra Beitstad kommune. Kommunen hadde da 993 innbyggere.
1906 – Oscar etablerer filial på Bartnes. Han var en god administrator, som sin far. Han var med å starte Brattreit sagbruk og seinere Malmo elektrisitetsverk. Rett før århundreskiftet var det et eventyrlig sildefiske i sundet og Oscar gjorde gode penger.
1906 – Berge Flage finner jernmalm 3. august og lensmann Ertsaas leser opp nyheten på Kirkebakken (ved det gamle uthuset) søndag 19. August 1906.
1904 – Det ble etablert skysstasjon på gården, med vekt på båtrafikken. Jakob, som i tillegg var klokker og lærer, ekspederte gjerne båten kl 10 på søndag før gudstjenesten. Ekspedisjon pågikk med Magne  frem til på 1970 tallet.
- Hesteskyss. Hestekaren kunne ta imot 17 øre/km og skyss til Folladammen tok ca 2 timer.

1911 – Malmo elektrisitetsverk i drift. Strøm til lys og sagbruk på de fire gårdene som eide kraftverket.
1918 – Det bor nå 78 stemmeberettigede på begge Malmo-gårdene, av disse var det 28 kvinner.
1920 – Bilismens tid - Jakob Malmo anskaffer en Chevrolet kabriolet, 5-seter.
X     - Anton og Gudrun Malmo bygger Malmo hotell(x).
1920-årene. Nedgangstider. Jakob kausjonerer for mange sambygdinger og tar store tap. Malm kommune i ferd med å gå konkurs, settes under offentlig administrasjon.

1921 - Forsamlingshuset Elvarheim settes opp i regi av ungdomslaget Vårdise. Kontant 24000,- og 6000,- for materialer.
1921 - Idrettslaget Malmguten etableres.

1933 – Jakob overdrar gården til Magne J. 27. desember.
1934 – hytta ”Hiet” bygges og tas i bruk. Jakob var en friluftsmann.

Magne J Malmo overdrar gården til min far Jakob d.y. ved årsskifte 1974/1975.
Jeg kjøpte skogen i 1999 og vi overtok hele gården formelt i 2004.  

Bildet tatt i 1950 er interessant da det viser fiskebåtene ved Malmostrand og Malmokaia med pakkhusene.  Gårdsvei med alle samt gården med nærliggende jorder før ytterligere bygging tett opp til gården.

Suppanklokka hadde en sentral funksjon på gårdene. Når det ble ringt med gårdsklokka visste arbeidsfolket at det var tid for en matbit.
Måltidsordningen i Trøndelag regulerte arbeidsrytmen, men det forekom stedegne variasjoner. På 1800-tallet kunne arbeidsdagen starte på fastende hjerte kl 4.
Vanlig måltidsordning var gjerne Førri-åbit kl 6. Åbit eller frokost startet kl 8 mens Duggurd tok til kl 12 eller kl 1230. Med duggurd'n var det innlagt hvile frem til kl 1330. Dette var det egentlige middagsmåltidet, slik ordningen har vært i flere hundre år, og bestod av kort matpause med kaffe før de begynte arbeidet igjen. Non eller nonsmåltidet tok til kl 16. Non tilsvarer den niende timen på dagen, etter tallordet novem (latin). Kveldsmat var vanlig kl 19 og da gjerne med varm vassgraut.

Den "nye" Malmokaia ble ferdigbygd høsten 1886 i regi av Secilie Malmo. Før den tid fantes også en steinkai, men varer måtte ros i land. Malmokaia var en av hoved anløpsstedene i Innherred med daglige anløp. Folk, fe, post,  tønner, sekker og andre varer ble ekspedert. Jakob gjorde dette selv om han var klokker, lærer og gårdbruker i tillegg. Senere fortsatte Magne med ekspedisjonen frem til 1970-tallet. Det er spesielt gunstige strømforhold ved kaia. Oscar Malmo drev handelstedet på Malmostrand, og hadde den store jekta Metana liggende her frem til 1908.  Aktiviteten her tiltrakk seg skuelystne opp gjennom forrige århundre. Båtanløpene skjedde også midt på natta og da var det tunge tak for blant annet min far, Jakob d y, å få lesset opp tønner og sekker og fraktet de opp til Klokkargården.